Den nye minimalismen

For de fleste av oss krever minimalisme et paradigmeskifte. Det handler om å gi slipp på, evaluere, tilpasse, revurdere, sortere og bevisst velge hva som skal med. Denne tankegangen gjelder våre fysiske gjenstander, men innebærer også sterkt å forandre våre mentale, følelsesmessige, relasjonelle og digitale prosesser. I en verden fylt med usikkerhet hjelper minimalisme folk lettere og sikrere å komme seg gjennom uventede kriser.

Minimalismen kan deles inn i disse hovedpilarene:

1. Eie mindre
2. Digital minimalisme og data detox
3. Mental minimalisme

Vi mennesker har først og fremst behov for kjærlighet. Får vi ikke kjærlighet, søker vi å bli beundret. Neste steg etter det er å bli fryktet, men det skal vi ikke gå inn på her. Livene våre i 2020 handler mye om prestasjon og ytre bekreftelse. Vi står med kikkerten og ser på hva andre gjør for å kunne måle oss opp mot dem, bevisst eller ubevisst. Vi handler stadig mer for kortvarig lykke og for en bekreftende «åhhh, så lekker kåpe».

Den 12.mars 2020 endret mye av dette seg. Pandemien rammet og vi måtte holde oss hjemme. Vi kunne se ut av vinduet for å se hva naboen drev med, men det ble fort skumring og kveld, og det som var igjen i vinduet da var vårt eget speilbilde. Vi ble tvunget til å se oss selv i speilet på en annen måte. Den ytre bekreftelsen som var en del av hverdagen vår ble borte. I tillegg kunne vi ikke engang få en klem fra gode venner som bekreftelse på at vi er ok og at noen er glad i oss.

Men trenden begynte lenge før korona. Analysebyrået Opinion har i sin rapport Consumer Stories også identifisert denne trenden gjennom det de kaller den refokuserte trenden. Den meste typiske refokuserte forbruker er urban, høyt utdannet kvinne i 30-40 årene med barn. De stemmer ofte SV, Rødt eller MDG. I samme undersøkelse knytter de også en del annen fakta som er spennende å se i sammenheng med denne trenden:

• 70% av nordmenn er stort sett fornøyd med livet (9% er det ikke).
• 7 av 10 ønsker seg et mindre kommersielt samfunn, med mindre press om å være vellykket.
• 1 av 3 unge kvinner mellom 15 og 25 år er bekymret for å rammes av stress og utbrenthet (mot 11% i befolkningen).
• 46% er opptatt av selvutvikling gjennom ny kunnskap og nye opplevelser.
• 7 av 10 sier de ønsker å kjøpe færre ting fremover. Julehandelen i 2019 gikk ned med 2% til det laveste nivå på flere år.

Det er også et økonomisk aspekt ved å kjøpe færre ting. En trygg økonomi gir også ro i sjelen. Det er blitt trendy å spare. Det siste året har det florert med sparetips i mediene og det dukker stadig opp nye blogger og kontoer. Les mer om trenden her. Det handler om å gå fra mange ting til bedre ting. I tillegg er miljø og bærekraft en enorm viktig trend, påpeker Rie Fjordsøe Rasmussen, trendredaktør i danske Pej Gruppen.

– Forbrukerne har endret innstilling og går for kontinuitet, mener trendekspert Gemma Riberti i det britiske trendbyrået WGSN. Det betyr kort sagt færre sesongtrender og mindre «dette er ut, dette er in». Også når det gjelder interiør, forteller hun til Aftenposten at det handler om å kjøpe mindre, men bedre. Det handler altså mindre om å følge en trend og mer om tilknytning til produktet. Hun kaller stilen for varm minimalisme. Ikke strømlinjeformet, altså, men varm, koselig og myk.

• Paret Liv Loftesnes og treningsguru Yngvar Andersen som forteller om sitt prosjekt «mer med mindre».
• Fields Millburn og Ryan Nicodemus, bedre kjent som The minimalists inspirerer 20 millioner til å leve som dem.

• Minimalisme – En dokumentar om de viktigste tingene (på Netflix) (Og ny film lages i disse dager.)

Den forandringen vi har sett i menneskers atferd de siste ti årene, med tanke på hvordan vi kommuniserer og sammenlikner oss med hverandre – er ekstremt omfattende og muligens påvirker det oss på et dypere plan enn vi tror. Forskningen rundt digitaliseringens påvirkning på hjernen er i sin spede begynnelse, men kunnskapen øker for hver dag som går. Funnene gjør mange forskere bekymret.

Psykiater Anders Hansen, beskriver i boken «Skjermhjernen» mobilen som vårt nye dop. Det går rett på belønningssystemet vårt, så kanskje ikke så rart at vi føler dette suget etter denne lille skjermen. Hvis du ikke har mobilen innen rekkevidde, vet du helt sikkert hvor den er. Det første vi gjør om morgenen er å strekke oss etter mobilen, og den er det siste vi legger fra oss når vi legger oss.

Og er du mellom 18 og 24 år, så sjekker du den minst en gang om natta også. Og 40 prosent av oss ville heller være uten stemme en hel dag, enn uten mobilen, ifølge Hansen.

På trikken, i kø, på date og i selskap med gode venner ser vi stadig ned på mobilene våre. Samme hvordan vi snur og vender på det, så er vi vel alle enige om at vi er avhengige av mobilene våre. Både voksen og barn. Da er det kanskje ikke så rart at vi føler en trang for en detox.

Ifølge en undersøkelse fra analysebyrået Kantar, synes halvparten av befolkningen at vi bruker for mye tid på mobil og nett. Noen av fenomenen som har oppstått for å håndtere en stadig mer invaderende medieteknologi er Screen free week, digital detox day og screen-less Sundays. Mobilen og digitale medier oppleves som en hindring for å leve her og nå og for å ha nær og ekte kontakt med venner, familie og kolleger.

Professor Trine Syvertsen, som leder forskningsprosjektet «Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox» (Digitox), ser tre hovedårsaker til at folk vil koble seg fra:

• Tilstedeværelse: Teknologien er laget for at du skal bli dratt inn i en digital verden. Bare at telefonen er i nærheten påvirker mange. Syvertsens informanter beskriver en frykt for å gå glipp av ting og uttrykket FOMO – Fear of missing out – har gått inn i hverdagsspråket.
• Konsentrasjon og produktivitet: Stadig mobilsjekking gjør at mange ikke får gjort skolearbeid, jobben sin, lest en bok eller kommet gjennom en hel artikkel i avisa. Telefonen blir jobb og underholdning, men også en avbrytelsesmaskin.
• Privatliv og personvern: Mange vil dele mindre persondata. De sier også at de ikke vil dele eget privatliv eller komme så tett på andre.

Mange forsøker å finne en digital løsning på problemene ved å endre innstillingene eller bruke apper som Hold og Moment. Andre forsøker en mer sosial løsning og gjør avtaler med familie eller kolleger om mobilfrie middager, hytteturer eller møter. Skolen har sine mobilhotell.