Fra hype til bruk

Det er mange oppfatninger av hva kunstig intelligens er, men definisjonen er ikke så viktig. Området er bredt og bruksområdene mange. I dag handler det ofte om å automatisere prosesser, og om å kunne gjøre bedre og raskere beslutninger ved å bruke KI til å se mønster og sammenhenger – som vi ikke ser.

Vi har tidligere hørt skrekkhistoriene om at en tredjedel av jobbene i Norge kom til å bli automatiserte og dermed borte, i løpet av de neste 20 årene. Men tallene er senere blitt nyansert. I OECD-rapporten «Automation, skills use and training» fra 2018 anslår de at tallet kommer til å havne på seks prosent.

Mye av det KI handler om er å fjerne repetitivt arbeid, som igjen frigjør tid for oss mennesker til å være mer kreative. Som vi skriver om i kapittelet om den emosjonelle revolusjon: Den nye teknologien gjør det mulig for oss å fokusere på de menneskelige egenskapene, som jo er det vi kan som aller best – og som maskiner vanskelig kan erstatte. Dessuten blir KI ofte brukt som beslutningsstøtte, og slik kommer det til å fortsette i lang tid fremover, før vi helt fjerner den menneskelige påvirkningen på oppgaver som ikke har så store konsekvenser.

Et annet kjennetegn ved KI i dag, er at det i større grad blir anvendt i kjernevirksomheten og hovedtjenestene til selskaper, og ikke bare pilotprosjekter. Som til å løse konkrete problemer, forenkle kundereiser og interne prosesser.

Men noe kan maskinene bedre enn oss, og også fra norsk næringsliv har vi noen gode historier. For eksempel satte forsikringsselskapet Gjensidige en uoffisiell verdensrekord i skadeoppgjør da de på 1,6 sekunder etter mottatt skademelding fra en kunde, sendte penger til utbetaling! Det hadde ikke mulig å få til uten at det er noen som tenker kjapt under panseret.

Men dette er altså noe av det KI kan hjelpe til med; ved å ha et regelsett som avklarer dekning opp mot forsikringsvilkår, sjekker kundedata og skadedata og kalkulerer erstatningssummen.

Vi er fortsatt ikke der at KI kan ha like høy generell intelligens som mennesker, men det begynner altså å bli veldig bra på spesifikke oppgaver. Feilraten for den beste KI-metoden til ansiktsgjenkjenning falt fra 26 prosent i 2011 til mye bedre 3,5 prosent i 2015. Til sammenligning er menneskenes feilrate på fem prosent. Her må vi altså se oss slått.

Men hva tenker vi egentlig om kunstig intelligens? Befolkningen er i stor grad positiv til det KI kan bidra med. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Teknologirådet i 2017, mente annenhver spurte nordmann at KI først og fremst vil ha positive konsekvenser i fremtiden. Det er over dobbelt så mange som de var negative. Nå, tre år senere, er det grunn til å tro at enda flere er positive.

Også norske myndigheter har kommet på banen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i januar 2020 fram en nasjonal strategi for kunstig intelligens, hvor de tydeliggjør at en av regjeringens strategier for en bedre offentlig sektor er å bruke KI til beslutningsstøtte, effektivisere og øke kvaliteten på prosesser - og til å gi relevante råd og tjenester til innbyggerne.

Men igjen: Noen menneskelige egenskaper skal vi være veldig stolte av. Det er menneskelig å feile, sier vi. Men da må vi også huske at på den annen side har vi evnen til å «rette oppatt alle feil i frå i går». Også de som gjøres i faglige sammenhenger. Den evnen har ikke «hjernen» som styrer automatiserte prosesser: I slike system kan samme feil gjøres om igjen og om igjen i uker eller år, uten at det oppdages. Når det skjer, kan det gi store konsekvenser for tilliten til virksomheten eller merkevaren.

Men det er vanskelig for alle å bli en en «teknologibedrift», spesielt fordi det er ikke nok spisskompetanse i Norge til at alle kan ha det in-house.

I en rapport fra NHO heter det at norsk dataøkonomi vil gi en verdiskaping på cirka 150 milliarder kroner i 2020. Men det er vanskelig for selskaper å vite hvordan man skal utnytte sin egen data, og det er flere utfordringer med tanke på programvare, rettigheter, personvern og ikke minst det å finne riktig type data. Derfor henter flere inspirasjon og innsikt utenfra sitt eget selskap, for å skape bedre forståelse og merverdi.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Trenden for digitalisering er styrket, spesielt etter koronakrisen inntraff. Ifølge Forskning.no var det tidligere rundt 28 prosent av Norges fastleger som tilbød digitale tjenester, i dag gjør nesten alle det.

Men digitale brukertjenester betyr ikke nødvendigvis at tjenesten er automatisert. Koronakrisen har i aller størst grad fått folk over på Teams og andre skyplattformer for kommunikasjon, ting som allerede har vært på planen til mange. En annen positiv effekt er at ved en så rask endring har terskelen for videre digitalisering blitt lavere. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Samhandling og dokumentdeling på en mer effektiv måte er bra, men det er langt ifra det samme som at bedriftene bruker de nye mulighetene til å modernisere og til å innovere hovedtjenestene sine.

Verden har gått fra å være komplisert til å være kompleks. Det gir en uforutsigbar hverdag hvor det er vanskelig å detaljplanlegge. Koronakrisen har også vært en påminnelse om hvor fort ting kan snu, og hvordan forutsetningen for å lykkes kan endre seg raskt. Dette gjør at flere ser viktigheten av at også hovedtjenestene må moderniseres.

Et godt eksempel på noen som lyktes med ny-tenking under koronakrisen er Kolonial.no, som fikk et voldsomt trykk da «halve» Norge gikk i karantene. Det skapte lange leveringstider. Men ved å ha moderniserte plattformer og eierskap til hele domenet lagde de i løpet av 48 timer en ferdigpakket matkasse-løsning, som ga mer forutsigbar logistikk og raskere leveringstid.

Dette eksempelet er ikke unikt. 29 prosent av oss nordmenn har gått over til å handle mer på nettet under koronakrisen. I Sverige sier 15 prosent at mer personlige tilbud er en forbedring som vil få dem til å kjøpe mer på nettet. Mønster fra en bruker sin atferd kan settes inn i et regelsett med styring fra KI, for å lage automatiserte tilbud som generer mer salg.

Mye av teknologien som finnes i selskaper i dag er bygd over tid og lever ofte veldig lenge. Målet er gjerne å kvitte seg med gamle systemer, for å kutte kostnader og øke sikkerheten, for å heller bruke det på innovasjon og skyplattformer.

Og for de fleste norske selskaper er det lite hensiktsmessig og vanskelig å være spydspiss på teknologi i 2020. Til det er det for mange store amerikanske selskaper som legger langt mer penger i den budsjettposten enn det norske selskaper har ressurser til. Men ved å ta i bruk eksisterende skyplattformer kan man få fordeler som ikke hadde vært mulig å gjøre in-house.

Vi er et lite stykke fra helt autonome systemer, men på noen områder har utviklingen gått raskt, og vi ser løsninger som er i praktisk bruk. På andre områder kan det ta lang tid med utvikling og utprøving før man er trygg på resultatene.

Det er lite hensiktsmessig å komme med bastante spådommer om hvordan det blir om fem eller ti år, rett og slett fordi våre meninger og oppfatninger vil forandre seg i takt med at teknologien og bruksmønstre endrer seg. Det beste rådet er å agere med den teknologien du har nå, forbedre det du kan forbedre nå. Ikke vent på den neste store tingen, eller stirre for mye inn i spåkulen.

Vårt mål med teknologi, er å gjøre oss selv overflødige. Men vi er ganske sikre på at det aldri vil skje. Det er en endeløs jakt. Og det er nettopp det som er meningen, og som gjør det å jobbe med ny teknologi så gøy.

Om du fremdeles ikke er helt sikker på at kunstig intelligens er tatt ordentlig i bruk i Norge, kan du ta en titt på disse eksemplene:

• Det norske chatbotselskapet Boost.ai har hjulpet DNB med å automatisere 22 prosent av kundeinteraksjonene, og 35 prosent hos Sparebank 1 SR-Bank. Les mer her
• På det verste under koronakrisen håndtere chatboten til NAV over 10 000 henvendelser i døgnet. Les mer her
• Norskutviklet kunstig intelligens kan varsle eldre om at de om noen sekunder kan komme til å falle - og dermed forhindre skader. Les mer her
• En landbruksrobot utviklet ved NMBU sørger for at jordbær blir både bedre og sunnere. Les mer her