Noen trender og såkalte megatrender, altså forhold som vi kan anta at kommer til å prege vår tilværelse i stor grad i tiden som kommer, er for de som forsker på det, eller har antennene aktivt ute, ikke så vanskelig å se at kommer. De fleste megatrendene bygger nemlig videre på det som allerede er sterke kjennetegn ved hvordan vi driver business, hvordan vi oppfører oss som forbrukere, hva vi er opptatt av og hvilke verktøy vi har til å samhandle.

Trendene henger sammen

Dessuten har de fleste trendene noe til felles med en eller flere av de andre: Trenden vi kaller profitt med mening, altså at virksomheter i større grad kombinerer business med sosialt engasjement, har for eksempel forgreininger til trenden vi kaller tiltende tillit, som blant annet innebærer at sosiale bevegelser har blitt en maktfaktor, muliggjort av ny teknologi, som igjen henger sammen med at kunstig intelligens har gått fra hype til praktisk bruk. Noen av de mest markante sosiale bevegelsene de siste par årene krever for eksempel klimatiltak, som igjen gir vann til trenden grønn vekst - og også den nye minimalismen. Det handler ikke lenger om å eie mest, noen ganger holder det for eksempel å leie. Dette skaper igjen rom for nye forretningsområder – det er altså viktig å kunne drive business utenfor båsen, som vi kaller det.

Men noen ganger går ikke alt slik som vi har forutsett. På dette stadiet i fjor var det ikke en sjel som ante at 2020 skulle bli året som skulle gå inn i historiebøkene som det året da alt stod på hodet.

Rustet for å takle krise

Selv om ingen av oss var forberedt, så har vi likevel i løpet av det siste tiåret på et vis rustet oss, gjennom å bygge egenskaper som kreves i en krisesituasjon: Vi har blitt gode til å omstille oss kjapt, vi har øvd oss på å tenke langt utenfor boksen, vi har utviklet digitale verktøy som nå lå klare til å tas i bruk i en større skala. Alt dette er egenskaper vi som enkeltpersoner og samfunn har jobbet fram i løpet av de siste årene. En slitt, men veldig sann setning er den om at forandring er den nye normalen. Slik var det allerede før vi skrev mars 2020. Heldigvis.

Det betyr ikke at pandemien har vært, er og kommer til å være ekstremt utfordrende og direkte knusende for mange. COVID-19 påvirker økonomien vår, og særlig utsatte bransjer som reise- og kultur negativt.

En undersøkelse presentert i rapporten «How to stay relevant and resilient in a supercharged shift to online» av Strategy& og Norstat, viser at i april sa 36 prosent av forbrukerne i de nordiske landene at de var mer bekymret for sin økonomiske situasjon. 21 prosent av de svenske forbrukerne opplyste at inntekten deres var påvirket negativt av pandemien. Dette gjelder særlig de yngste forbrukerne.

For noen aktører skaper situasjonen muligheter for vekst, men det krever strategier som svarer til den økte kompleksiteten i markedet. 32 prosent av de norske forbrukerne sa de handlet mer på nett i mars og april sammenlignet med før pandemien, og en nesten like stor andel sier de kommer til å ta med seg de nye nett-vanene videre. Dette gjelder også de eldste generasjonene.

Løft blikket

Samme undersøkelse viser at folk er interessert i ikke bare handel, men også andre tjenester digitalt. Som kurs, boligvisninger, konserter og trening. Noen digitale tjenester opplevde mer enn 100 prosents økning. Men Strategy& og Norstat konkluderer med at mange opplever at kvaliteten på disse tilbudene ikke er bra nok.

Det er det jo bare én ting å gjøre noe med.

Før du går i gang med å stake ut ny kurs for din virksomhet er det lurt å løfte blikket, for å få litt bedre oversikt over den komplekse verdenen kundene dine lever i.

Derfor serverer vi Trendrapporten. Vi håper du lar deg inspirere til å lære enda mer. Vi hevder ikke at vi kan alt, men vi deler gjerne det vi kan.