Når teknologer oppfører seg som kreatører

Jeg skal ikke komme med noen modeller, prosesser eller diagrammer på dette berømte krysningspunktet. Men jeg har lyst å fortelle en historie der vi klarte å demonstrere dette på en fiffig måte.

Vi har det siste året jobbet med en app som skal hjelpe parforholdet, og en viktig del av denne appen er det vi kaller parsamtaler. Det foregår på den måten at begge parter i forholdet skal svare på spørsmål knyttet til temaer som kommunikasjon, kjærlighet, konflikt osv, og når begge har avgitt svar skal man sammenligne svarene.

Det vi ønsket å gjøre var at man skulle svare på spørsmålene på sin egen mobil. Når man slipper å si det ansikt til ansikt, men kan svare i appen, tror vi at sannsynligheten øker for at man svarer ærlig.

Men når begge har avgitt svar ønsket vi å fasilitere for at man skulle sette seg ned sammen og gå gjennom svarene i fellesskap.

Men utfordringen fra et teknisk perspektiv var å finne en løsning på hvordan vi kunne sikre at de faktisk var fysisk sammen når skulle sammenligne svarene.

Vi jobbet lenge med forskjellige tekniske løsninger på hvordan vi skulle få låst opp svarene og vi var innom både GPS og Bluetooth uten hell. Det ble rett og slett for upresist og ustabilt.

Da var det en utvikler hos oss kom på ideèn om at hvis vi førte mobilene helt inntil hverandre, ville det gjøre utslag på proximity sensor. Det er en infrarød sensor helt øverst på mobilen. Den oppdager om øret legger seg inntil mobilen (som når man ringer) og kan da redusere strømbruk ved å slå av skjermlyset samt deaktivere touchskjermen slik at ikke kinnet og haken din begynner å trykke på knapper.

Vi testet dette og det fungerte sømløst. Og siden det er en slik sensor i alle mobiler, slipper vi utfordringer knyttet til kompatibilitet, sikkerhet og stabilitet.

Så en stor virtuell high five til våre utviklere som tenker utenfor boksen og klarer å komme opp med kreative løsninger på komplekse utfordringer 🙌