Oslo, Norway
59° / 60° N
Follow us

Hva er grønn vekst?

Begrepet defineres slik: Grønn vekst oppstår når en økning i verdiskapningen skjer samtidig med en reduksjon i det økologiske fotavtrykket [1]. I praksis innebærer dette at produksjon av varer og tjenester må skje innenfor jordens tåleevne.

Hvorfor grønn vekst?

Det er en kjensgjerning at vi produserer og forbruker mer av jordens ressurser enn den klarer å fornye. Her er noen eksempler fra EU [2]: Hver innbygger forbruker 40 kg materialer/ressurser hver dag, og 90% av dette forbruket går opp i luften eller havner på søppelfyllingen (i eller utenfor EU). Mat, bygninger og transport står for 70-80% av utslippene. 95% av verdien til en råvare forsvinner etter én gangs bruk. Dette er verken bærekraftig, smart eller lønnsomt.

I tillegg står verden overfor tre makrotrender akkurat nå [3]:

01

Økt
oppvarming

FNs Klimapanel lanserte i oktober 2018 rapporten som viser at 2 grader global oppvarming gir betydelig økt risiko for økosystemer, mennesker og samfunn i hele verden sammenlignet med en økning på 1,5 grader.

02

Tap av
artsmangfold

FNs Naturpanel lanserte i mai 2019 sin første rapport om globalt artsmangfold. Denne viser at menneskelig aktivitet bidrar til at 1 million arter er utrydningstruet globalt. For Norge er tallet 2000 arter.

03

Økt
urbanisering

I 2050 estimeres det at nesten 70% av verdens befolkning bor i byer. Dette vil kreve en mer effektiv distribusjon av boliger, transport, vann, helse, mat og energi.

“Verden trenger mer energi”

“Verden trenger mer energi”. Denne setningen har vi alle lest og hørt i årevis. Spørsmålet er hvilken type energi som skal benyttes. Frem mot 2025 peker forskningsmiljøene på disse fire trendene/driverne [4]:

01

Energy Return On Investment (EROI), andelen energi som kreves for å hente ut ny energi, blir dyrere fordi nye olje- og gassfelt ligger i utilgjengelige områder.

02

Etterspørselen etter fossil energi går ned som følge av endringer i transport- og bygningssektoren (el-biler og plusshus).

03

Prisen på fornybar energi blir stadig lavere (sol og vind).

04

Ressurseffektiviteten øker radikalt, og energisektoren kjennetegnes nå ved at den er renere og mindre plasskrevende.

Grønn vekst som konkurransefortrinn

Innledningen fremmet påstanden om at endringene som kommer, også representerer forretnings-muligheter. I “The Green Executive. Corporate leadership in a low carbon economy” presenterer forfatteren Gareth Kane [6] det han betegner som forretningsfordelspyramiden:

To be truly radical is to make hope possible, rather than despair convincing.

— Raymond Williams, Walisisk akademiker og forfatter

Det er mange norske bedrifter som allerede har skapt konkurransekraft av sin grønne vekst. Det er lett å tenke at vi bare finner disse innenfor delingsøkonomi og grønn energi. Det er heldigvis positivt feil. Tenk på FINN. Forløperen var rubrikkannonser i papiravisen Aftenposten uten et merkenavn. I dag er FINN en digital plattform for kjøp og salg mellom forbrukere og småbedrifter, og en betydelig bidragsyter til gjenbruk og ombruk i hele landet.

Et annet eksempel er den 70 år gamle familiebedriften Vestre. Produsent av møbler for byer, parker og offentlige uterom, og som fikk internasjonal berømmelse etter å blitt valgt til utformingen av nye Times Square i 2010. Vestres mål er å være den mest bærekraftige utemøbelprodusenten i verden. De har inkorporert 9 av FNs 17 bærekraftsmål i forretningsstrategien, og vært klimanøytrale siden 2009. Stålet som brukes i produksjonen har 30% lavere utslipp enn tradisjonelle produksjonsmetoder, og treverket kommer fra Skandinavia. Alle produktene har livstidsgaranti [7].

Grønn vekst er ikke en trend

Grønn vekst gir bedrifter konkurransekraft gjennom økt lønnsomhet, økt attraktivitet blant ansatte, nye talenter og kunder, tilgang til nye markeder og ikke minst åpner grønn vekst for nye forretningsmuligheter.

Kilder

1. Stoknes & Rockstrom (2018) “Redefining Green Growth within planetary boundaries”.
2. Mayer, et al (2018). Measuring Progress towards a Circular Economy Journal of Industrial Ecology.
3. Miljøverndirektoratet. FN-sambandet. 4. Raworth, Kate. (2017). Doughnut Economics. Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist
5. Forelesninger på BI, Grønn vekst og konkurransekraft våren 2019.
6. Kane, G. (2011). The Green Executive. Corporate leadership in a low carbon economy.
7. vestre.com

Vil du vite mer?

Vil du vite mer om Trendrapporten, eller hva vi kan gjøre for din merkevare, er det bare å ta kontakt med Cathrine Moksnes på + 47 488 96 670 eller cathrine.moksnes@gmn.no.

Relaterte artikler