Trendrapport 2019: Det store tillits- og maktskiftet
Tilliten i verden er i krise sier Rachel Botsman som er verdens ledende ekspert innen tillit. Vi stoler ikke lenger på politikere, organisasjoner, religiøse institusjoner eller media. Hvordan kunne det skje? Dersom man tenker på alle de medieoppslagene vi har sett det siste tiåret, fra Panama papers til da Zuckerberg stod foran retten i Washington i fjor, så er det kanskje ikke så rart.
Edelman Trust Barometer
Edelman Trust Barometer er en årlig tillitsstudie som har målt ulike parametre for tillit over hele verden i 19 år. Det begynte som et studie i fire land med 1300 respondenter i 2001 og har vokst til et globalt studie med kontorer i 60 land.
De undersøkelsene som Edelman Trust Barometer har gjort gjennom alle disse årene forklarer den utviklingen som har ført til det tillitsskiftet vi opplever i dag.
De analyser de gjør viser til fire faser gjennom de siste 20 årene som har ført til mistillit:
Fase 1 var fra 2000 til 2005 da outsourcing fra globalisering førte til jobbusikkerhet.
Fase 2 kom i 2008 med finanskrisen da folk mistet tilliten til institusjoner og banksystemer.
Fase 3 kom sammen med flyktningkrisen i Europa da mange mistet tilliten til at regjeringer var i stand til å løse problemene.
I dag er vi inne i fase 4 hvor falske nyheter gjør at vi er usikre på hvilke kilder vi kan stole på.
Når vi snakker om å håndtere dette problemet, tror jeg det er veldig viktig å forstå at dette ikke er et sosialt medie- eller et teknologiproblem, men det er en trend som har utviklet seg de siste 20-30 årene.
Fra sentralisert til desentralisert tillit
Samtidig som folk har mindre tillit til store selskaper, institusjoner og banker, ser vi en håpefull trend. Når de ikke lenger føler at de kan stole på politikere så flyttes forventninger over på at andre private aktører må ta ansvar.
I Edelman-undersøkelsen fra 2018 sa 7 av 10 personer at de forventer at private selskaper vil ta ansvar for en positiv endring. Og denne tendensen forsterket seg i rapporten for 2019. Da svarte hele 75 % globalt at de stoler på at arbeidsgiverne sine skal gjøre det rette. Det er signifikant høyere enn tilliten de har til ikke-statlige organisasjoner (57 %), selskap (56 %) og media (47 %).
Aldri har det vært viktigere å bygge merkevarer innenfra og ut. Man er hva man gjør og det starter på toppen.
Stoler på enkeltmennesker, ikke selskaper
Suksessen til plattformøkonomier er også en konsekvens av denne utviklingen. Vi finner det fascinerende og litt merkelig at samtidig som vi ikke stoler på store selskap, media og instutisjoner, så stoler vi nok på fremmede mennesker i fremmede byer til at vi tør å leie leiligheten deres for en helg (AirBnB) eller sette oss inn i en fremmed bil (Uber).
Vi ser et tydelig generasjonsskifte (Hyttfors) i forhold til at man stoler på nettverk og enkeltmennesker.
Jeg bryr meg ikke om hva et selskap sier om seg selv, men hva andre sier om dem. Jeg stoler på plattformene. Jeg stoler på de ansatte jeg møter i butikken, men kanskje ikke lederen.
Tillit er fremtidens valuta
Fremtidens visjoner handler ofte om revolusjonerende teknologi, og vi har absolutt en voldsom forandring i vente som et resultat av teknologisk utvikling. Men i en verden der informasjon har blitt offentlige goder, er tillit avgjørende for å lykkes.
Selskap som gir verdi for både enkeltmennesker og samfunn vil være lønnsomme.
I en verden som er koblet sammen av et nett av sosiale medier, vil de som gjør en forskjell bli belønnet med både lojale ansatte og kunder.
Fra Tetris til Minecraft
Samtidig som vi opplever dette tilittsskiftet ned til en-til-en, så ser vi også et skifte i maktstrukturer i samfunnet.
En god metafor er å se på to av de mest populære dataspillene gjennom tidene; Tetris og Minecraft.
Blokkspillet Tetris eksploderte i popularitet i forbindelse med Gameboy på 90-tallet. Hvis du er under 25 år så har du kanskje ikke hørt om Tetris. Spillet er veldig enkelt. Blokker falt ned fra toppen og det var spillerens jobb å få dem til å passe i de fastsatte rammene. De kom ned raskere og raskere til spilleren ble overveldet. I den gamle maktstrukturen hadde spilleren veldig lite makt til å slå systemet.
Den nye maktstrukturen fungerer som det nest største spillet gjennom tidene; Minecraft. Som Tetris er det et blokkspill, men det er utviklet veldig annerledes. Istedenfor en modul hvor ting er bygget ovenfra og ned er Minecraft bygget nedenfra og opp, med spillere fra hele verden som skaper verdener sammen. Det er ingen manual og spillerne lærer av hverandre. Uten spillere er Minecraft et ødeland.
Den nye maktstrukturen handler om å spre makt og ideer sidelengs. Den har kraft gjennom ny teknologi, men det handler om mer enn nye verktøy, plattformer og teknologier. Mens den gamle maktstrukturen fungerer som en valuta som holdes av de få, så er den nye maktstrukturen som en strøm. Den er laget av mange, så det er ingen som eier eller styrer den. Den er åpen, deltakende og likestilt. Som vann er den mest kraftig når den stiger. Den laster opp der den gamle makten handlet om å laste ned.
Som aktør må du tørre å ikke prøve å kontrollere den, men kanalisere all den kraft som ligger i å være med å styre strømmen i ønsket retning.
Vil du vite mer?
Vil du vite mer om Trendrapporten, eller hva vi kan gjøre for din merkevare, er det bare å ta kontakt med Cathrine Moksnes på + 47 488 96 670 eller cathrine.moksnes@gmn.no.
